Black: Norwegian text Red: English text
Dette blir 2. gang med denne turen. The second time I did this trip.
1. gang var for to år siden, alene. First time was to years ago, alone.
Se eget innlegg for den turen There is another article for that trip.
3 countrys: Tyskland, Østerrike og Italia
3 Olympic citys: Munchen, Innsbruck and Cortina d'Ampezzo
Jeg syklet samme tur for 2 år siden alene. Da møtte jeg kona og dattera i Venezia og vi hadde en normal ferie i Italia et par uker.
Denne turen var vi fire på. Bård, Knut Bjørn, Thorstein og meg.
Turen er på 56 mil. Man følger en trace som er godt merket og beskrevet på en egen hjemmeside. Det er en god kartfunksjon på den hjemmesiden.
Vi hadde en uke til disp og da hadde vi satt av en dag til å se Venezia. Så vi hadde ikke lengre dagsetapper enn at det var tid til ordentlige luncher og til å være litt turist.
Store deler av turen gikk i tysktalende områder. Bayern, Østerrike og Sud-Tirol i Italia hvor 75% av innbyggerne fortsatt har tysk som hovedspråk. Provinsen var en del av Østerrike før 1918. I de dalene vi syklet var det over 90 % med tysk som hovedspråk.
I did this trip to years ago, alone. Then I met my wife and daughter in Venezia by the end of my bicycletrip, and we got to weeks holyday in Itally.
At this trip we were 4 comrades. Bård, Knyt Bjørn, Thorstein and me, Tore.
The trip is 560 km. One are following a marked trace which is well marked, and also have its own website:
München Venezia Fernradweg und Alpenüberquerung mit Genuss (muenchen-venezia.info)
A great part of the trip was through areas with german language. Bavaria, Austria and South-Tirol. South-Tirol was a part of Austria before 1918 and still 75% of the citicens are german-talking. Up in some valleyes it is over 90% greman language.
Tirols "national anthem":
https://youtu.be/PG9OudmF82w
Sykkel på fly
Alltid litt pes å reise med sykkel på fly. Først må man kjøpe flybillettene, så må man etterpå spør om lov til å ta med sykler som spesialbagasje. På Lufthansa fikk jeg bekreftelse på at det var ok innen et døgn. Og at avgiften måtte betales på flyplassen ved avreise. Lufthansa krever stiv kartong, det gjør også SAS, KLM og flere. Sånne elsker får man gratis på sykkelbutikker. Alt det hadde vi klart.
Men prisen pr sykkel var kr 1065,-
Vi tok altså Lufthansa fra Oslo til Munchen.
Returen var også kjøpt, men det var med Norwegian, og de tak kun kr 350 pr sykkel og krever kun plast eller sekk på sykkelen. Da tok vi fly Venezia - Oslo.
På begge flyselskap, og alle andre også, må man ta av pedalene og syret, ta ned setet og redusere lufttrykket i dekkene.
Så vi hadde med en sekk av plastlerret hver, til returen fra Venezia. Den var ganske lett og liten å drasse på, så det var greit.
It is always some work to send bikes by areplanes. We went by Lufthasa from Oslo to Munchen, and from Venezia to Oslo by Norwegian Airshuttle. Paperbox was recuired at Lufthansa but only a bat at Norwegian. And at Lufthansa we had to pay 100 euro for one bike, and on Norwegian only 35 euro.
Bård, Knut Bjørn, Thorstein og 2hjuls2re hilser fra den bayerske landsbygda.
Vi tok toget inn til Innerstadt Munchen hvor turen Fernradweg Munchen - Venezia starter.
Så var det bare å komme seg ut av millionbyen Munchen og ut på slettene i Bayern.
Mange koselige landsbyer ble passert i Bayern første dagen.
We went by train to Innerstadt Munchen and the official start.
Heading out of the city. Passing many nice villages the first day.
Gjennom mange idylliske "dorfer" hvor Tirolerstilen blir mer og mer dominerende innen arkitekturen.
Through many "dorfs" with more and more Tiroler architect style.
Det ble ganske varmt den lørdags ettermiddagen i september,
og vi måtta ha en pause i skyggen i en skog langs veien.
It become quite hot in the afternoon, first day. A saturday in september.
And we needed a break in the shadows in a forest along the road.
The Alps at sight
Bad Tolz. En nydelig gammel by i Oberbayern. Langs elva Isar som også renner gjennom Munchen.
Folk badet i elva. Også rafting på flåter var det mye av.
Vannet er klart og rent.
Bad Tolz, an old and beautiful town in Oberbayern.
Sited along river Isar, witch is also floating through Munchen.
People was bathing in the river. Clear and clean water.
Min beste venn på turen, - sykkelen. My best friend at the trip, - The Bicycle.
We stayed the first night at a Youth Hostel in Lenggris.
Some km sout of Bad Tolz.
Sykkeltunell opp til Seelanter See. A tunnell only for bicycles and pedestrians up to Lake Seelanter
Bård i farta. Bård on two wheels.
Bayern i Tyskland og Tirol i Østerrike. Samme sprog, kultur, romerskatolsk majoritet osv.
Kort sagt man merker ikke at det er forskjellige land.
From Bavaria in Germany to Tirol in Autstia.
The same language, culture, romancatolic majority etc.
Så noen mil inn i Østerrike kommer man til Ahensee. Der var det mange Soling seilbåter.
Jeg hadde en Soling i Oslofjorden noen år.
Det er en norsk ragattabåt konstruert av J.H.Linge.
Ahensee, some km into Austria. Soling sailboats. I got a Soling in the
Oslo-fjord some years.
Det er også små cruiseskip der. They also got small cruiseships at Ahensee.
Pertisau. På andre siden av Ahensee.
"
At the oposite side of "
Tannstangbane-tog. Går fra Jenbach nede i Inndalen og opp bratte bakker
til Ahensee.
A cogwheel-train. From Jenbach down in Inner Valley and up steep hills to Ahensee
Fra Ahensee ned til Inndalen er det ca 500 høydemeter nedforbakke. Skikkelig bratte.
Ergerlig for syklister, for det gir dårlig utnyttelse av stillingsenergien som møysommelig er vunnet med tungt lastede sykler.
From Ahensee down to Inner Valley it is about 500 m level down. Steep down.
A waste of energy for us bicyclists. Hot breaks.
Ved sydendenn av Ahensee. Plutselig kom det et ku-tog. Masse kyr med digre
blomsteroppsatser på. Fulgt av lokale folk, mange gutter og jenter, med lederhosen, tirolerhatter og hvite skjorter. Det var visst en gammel tradisjon i Tirol, for å feire at kyrne kommer ned fra setrene oppe i fjellheimen. De fleste gårdene i Alpene (ihvertfall i Tirol) driver mest med melkekyr så vidt jeg kunne se.
Cows in Murbach. An old Tiroler-tradition. Celebrating the homecoming of the cows from the hills.
Regatta på Ahensee. For oss som er oppvokst ved selve Havet virker det litt komisk og ubegripelig at de driver så mye med seilsport på et vann som Ahensee. Høye fjell rundt skulle man tro gir vanskelige vindforhold.
I am born and bread by the Norwegian Coast an for me it look a little comic to see alle the sailboats at lake Ahensee. A lake soronded by tall mountains witch I think gives difficulty wind-conditios.
Flott sykkelsti langs Ahensee A fine bicyle track along Ahensee
Fra Ahensee ned til Inndalen er det ca 500 høydemeter nedforbakke. Skikkelig bratte.
Ergerlig for syklister, for det gir dårlig utnyttelse av stillingsenergien som møysommelig er vunnet med tungt lastede sykler.
Så fulgte vi Inndalen ca 4 mil til Innbruck. Ganske flat dal, men med høye fjell rundt.
Inn er en ganske stor elv. Med jevn strøm. Grå hele tiden, og den renner
ut i Donau ved Passau. Der er Donau omtrent like stor, så nedenfor Passau
blir Donau en stor flod. Om enn ikke blau
Men alt det GRÅ vannet skal altså til SVARTEhavet
From Jenbach we followed the Inn River to Innsbruck.
A plain valley. Inn is a quite big river,
but the water is grey.
Ei sykkel- og gangbro over Inn. Middelalder-look. Men ganske ny.
Bridge over river Inn. Medevial look, but it is quite new.
Det gyldne tak i Altstadt, Innsbruck. Vi møtte en fyr på Hungerburgbanen som bodde i den
gården. Det var ingenlunde stille der iflg ham.
The golde roof in Old Town, Innsbruck.
Innsbruck har ca 130000 innbyggere, men er storbyaktig enn f eks Kristiansand kommune som har 120000 innbyggere.
Og det gjør seg jo med trikker i enhver by. Jeg kjørte jo trikk, på deltid som ung
student i Oslo, på 80-tallet og har absolutt øye for sånne doninger.
Innsbruck have about 130000 citicens. A nice city. And they have
trams. A was a tram-driver, sparetime, as a young student in Oslo, in the 80-s,
so I am always happy to se a tram.
Utsikt fra hotellrommet i Innsbruck. Vi tok inn på hotell Ibis, rett ved Hauptbahnhof. Vi kunne gjerne ta med syklene inn på rommene, så vi gjorde seff det.
Look from the hotel-room in Innsbruck. Ibis closse to the railwaystation.
It was OK fo bring the bicycles into the hotelrooms.
Innsbruck, hovedstaden i Tirol, har et levende sentrum med en flott Altstadt. Og når man løfter blikket, ser man enormt høye fjell.
Kan tenke meg det var trøkk der under vinter-OL på 70-tallet.
Everywhere i Innsbruck there is tall mountains to see from the streets.
I can imgine there was fun during the winter-olympics.
Mange flotte bygårder i Innsbruck. Nice townhouses in Innsbruck.
Hungerburgbanen. vi tok den på kvelden i Innsbruck. We went on the Hungerburg Bahn in the evening.
Man kan se Berg-Isel hoppbakkene i det fjerne på andre siden av dalen og byen. Dalen opp mot Brennerpasset er der i høyre del av bildet. På andre siden.
The valley toward The Brenner Pass is so be seen in the disrtance.
Hungerburgbanen er kabelbane som Fløibanen , men det som gjør den spesiell
er at den starter flatt og og går faktisk litt nedover før den stiger bratt opp dalsiden.
Vognene er på grunn av dette bygd med separate kabiner som roterer slik at de
Klikk på filmen under og De kan bli med på en lynrask tur
med Hungerburgbanen, Innsbruck, Tirol, Østerrike:
A fast trip at the Hungerburg Bahn: (made by Bård)
Hungerburgbanen går fra Innerstadt, Innabruck, og har noen arkitektonisk berømte stasjonsbygninger. Her er en av dem.
Stations at the Hungerburg Bahn
Det regnet om natten i Innsbruck, men var litt grått også på morgenen. Og opp mot Brennerpasset er det kronglete og ikke en bra del av turen.
Men straks man er over vannskillet og i Italia er det en flott nedlagt jernbane
som nå er sykkelsti. Slakt nedover i mange km. Helt herlig.
Nye tuneller og traceer er bygget for jernbanen. Brennerpasset er jo en viktig
passasje mellom Midt-Europa og Syd-Europa.
We got some rain during the night in Innsbruck and it was cloudy in the morning.
The upper part of the bicycletrack between Innsbruck and Brenner and the Ìtaly border, is the
badest part of the Munchen-Venezia Bicycletrack. With much traffic at the road.
But from Brenner it become very nice. At an abandoned railway, car-free.
Sterzing. En flott gammel by i Syd-Tirol. Vi tok lunchpause der.
A nice old town i Sout-Tirol. Lunch-break
Vi var i Italia, men jeg så ikke ett italiensk flagg der.
Det var Tirols rødhvite banner som vaiet overalt der.
Før 1918 var Syd-Tirol en del av Østerrike, men ble da overført til Italia.
Da Åland ble en del av Finland ønsket nesten 100% av innbyggerne å bli
en del av Sverige, men det ble ikke sånn.
Det var noe lignende i 1918 i Syd-Tirol.
Særlig under Mussolini ble det gjennomført en kraftig italienisering. De fant på italienske stedsnavn og sendte inn folk fra Italia der til å bosette seg. Ikke ulikt politikken til Preussen og Tyskland i SønderJylland, før Genforeningen der i 1920.
Etter krigen har Østerrike presset på bl.a. i FN for rettighetene til de tysktalende innbyggerne i provinsen. Nå er det også en slags provinsstatus i EU sammen med Nord-Tirol i Østerrike.
Syd-Tirol har nå indre selvstyre, er Italias rikeste provins, og har ca 300000 innbyggere.
Ca 75% av innbyggerne har tysk som førstespråk, men i de dalene vi syklet var det over 90% med tysk som førstespråk. Det er den ganske store byen Bolzano nær Posletta som har flest italienskspråklige, der er det kun 25% med tysk som hovedsprog.
Så man greier seg godt med tysk helt ned til Cortina. Men de har en rar tysk dialekt når de snakker seg imellom oppi dalom der.
The banner of Tirol is to be see all over South-Tirol. When Mussolini ruled in Italy they got problems. Sout- Tirol is the richest part of Italy, and now they have much independency.
German is the langugae nr one, still
Nedover dalen mot Franzenfestung.
Downhills the valley towards Franzenfestung
Pause i Mulbach. A break in Mulbach
Som da jeg syklet alene for to år siden ble det overnatting i Bruneck.
En flott gammel by i Syd-Tirol.
As when i biked the trip alone, to years ago, we also now spend the 3. night in Bruneck. A beautiful old town in South-Tirol.
Som for to år siden var været bra i Bruneck og det ble utepils. Man blir langtørst av å sykle over 10 mil med mye bagasje på sykkelen
The weather was still good.... One got thirsty after more then 100 km
pedaling on a heavy loaded bike.
Enkelt, rent og bra. Drevet av en familie i flere generasjoner. Ikke sånn kjedehotell
Easy, clean and good. Run by a family. The 3. night.
Utsikt fra hotellrommet i Bruneck. Outlook from the hotelroom in Bruneck.
Ja, før første verdenskrig var altså Syd-Tirol en del av Østerrike-Ungarn og det
store keiserriket.
Og keiseren var som oss også på et hotell i Bruneck i september.
Bruneck and South-Tirol was a part of the Austria-Hungary empire.
And the cesear was as us also staying at a hotel in the town.
German language is quite simular to scandinavian and one understand
a lot of all texts.
Bruneck og omland. Sett fra borgen.
Det er seff en flott borg på en kolle rett ved Altstadt.
Bruneck and the nearby areas seen from the castle by the Old Town.
Mange av gårdene i Alpene ligger høyt og bratt med smale veier. Og de driver stort sett med melkekyr.
Så gårder der ikke melketankbilen kan kjøre opp har sånne
melketilhengere som de kjører ned til hovedveien hvor melketankbilen
tømmer de.
Many milk cow farms are situated up steep and narrow roads, not for trucks, so they deliver the milk down by the mainroad in small trailers.
Mellom Bruneck og Toblach.Between " and "
Der følger jernbanen dalen østover inn i Østerrike,
mens det går en nedlagt jernbanelinje sørover igjennom den dalen man ser i bakgrunnen.
Det er Dolomittenbahn, som nå er en meget populær sykkelsti. Særlig mellom
Toblach og Cortina var det mange syklister. Skremmende mange på el-sykkel.
Toblach. Lunch. From Toblach there is an abandoned railway
going south through the valley seen behind.
The Dolomitten Bahn. A very popular bicycletrack.
Most popular and used between Toblach
Skiskytterarenaen i Toblach.
Bård tester den på sykkel. Uten gevær.
At a ski-arena in Toblach
Det er grusdekke på Dolomittenbahn, mellom Toblach og Cortina. Fra Cortina og ned til Pieve del Caldere er det asfalt.
Der heter den noe annet og den strekningen ble nedlagt senere.
Totalt er det nesten 7 mil med sykkelsti på nedlagt jernbane.
It is gravel at the Dolomitten Bahn between Toblach and Cortina. From Cortina to Pieve del Caldere it is asphalt, and it ave another name. That part was abandoned later.
Totally there is 70 km with bicycletrack at abandonen railway.
Knut Bjørn med hvidt superrapidotøy og matchende hjelm. Knut Bjørn in white.
Et lite vann langs Dolomittenbahn. Rett før den gamle grensen, så nå var det slutt med tysk sprog.
A lake along Dolomittenbahn.
Some km before the old border, som from there it is end of the german language area.
Gammel jernbanebro, nå med sykkelsti på
A railwaybridge, now for bicycles
Utsikten fra Dolomittenbahn var spektakulær. Banens høyest punkt var
ca 1500 moh og fjellene er ca 3000 moh
The wiew from the Dolomitten Bann was amazing. The higest level of the railway-route, and also for all the route Munchen-Venezia was about 1500 m, and the surounding mountains have summits at about 3000 m.
Så er vi kommet til turens tredje olympiske by,
Cortina d'Ampezzo
En ganske liten by, omgitt av svære spisse fjell.
Hotellene der var litt dyre, så vi syklet videre til neste by, San Vito di Cadore,
og fant et rimelig og bra hotell der.
Here we are passing Cortina d'Ampezzo, the 3'd olympic town of the trip. It is a quite small town, surounded by tall maountains. The price for hotel-accomodation was quite expencive there, som we continued to the next village, San Vito di Cadore, and found a nice hotel there.
Cortina d' Ampezzo. To ganger har det vært vinter-OL der.
Og om to år skal det være OL der igjen, da sammen med Milano og
sikkert andre steder.
Cortina d' Ampezzo, an old olympic town
Dette er OL-hoppbakken,
Trampolino Normale, (stor bakke)
Helt forfallen og råtten nå, men med OL-ringene inntakt.
Birger Ruud har bakkerekorden der, med 92 m.
The old olympic ski jumping arena.
Flott asfaltert sykkelsti nedover dalen fra Cortina.
På den nedlagte jernbanen.
Multo bene!
Very fine bicycle track at the abandoned railway, downhill the valley from Cortina.
With asphalt. Multo bene!
Slakt nedover, fint vær, - multo bene.
Still nice weather, and slightly downhill, - Multo bene!
Utsikt fra vinduet i trappa på hotellet
Hotel Oasi, nice and clean, with friendly hostages.
The 4'th night.
Hotel Oasis, hyggelig, stille, rimelig og sportslig personale.
Og strupen leskes i solnedgangen etter mange mil på tung ekte sykkel.
MULTO BENE !
Sunset at Hotel Oasis.
Hotel Oasis. Late in the evening there was a thunderstorm to be seen and hear in the southern distance, but still dry up in the valley
En nedlagt stasjon på den nedlagte jernbanen
An abandoned railwaystation along the abandoned railway.
Her gikk toget, her syklet vi.
The trains was running there, we was biking there.
Litt ovenfor Pieve di Calderea. For to år siden overnattet jeg i Pieve,
i et enkelt hotell som Pave Johannes Paul II også hadde vært på, i sin ferie.
Close to Pieve di Caldera. When I passed there, to years earlyer, I stayed at a simple hotel, witch the former pope, Johannes Paul III, also had stayed at in his wacation.
Fra Pieve og nedover dalen sykler man på gamleveien. Men det var nesten ikke
trafikk, siden bilene kjører på en nyere vei.
From Pieve and downhill the valley the bicycle route is at the old
main road. But it was very little traffic and cars,
because they use a newer way through the valley.
Så følger traceen en kanal. Kanalen er for å lede vannet fra elva Piave over mot en annen dal til et
reservoar med kraftverk nedenfor. Sikkert også for vanning og springvann
til store jordbruksområder og byer ned på Veneto-slettene ved
Middelhavet
The route is following a canal for a distance. The canal are made for leading water from river Piave to another valley, with a hydroelectic powerplant. Also for water to the towns and farms at the Veneto-plains, I suppose.
Under kanalen
Under the canal
Sykkelstien langs Piaveelva.
Along the Piave river.
Kanalen munner ut i dette vannet, Lago di Santa Croce.The canal is ending in this lake, Lago di Santa Croce.
Fin sykkelsti langs vannet, men etter det ble det dårligere for sykler
Fine bicyle tracks along the lake, but this is the end of the best part of the Munchen - Venezia Radweg.
Vi kom oss til Conegliano den dagen.
Det er nede på slettene som er en del av Po-sletta.
Hotellet så dyrt ut, men var ikke det og enklere inni.
Conegliano, the 5'th night.
The hotel looked expencive, but it was not, and more simple inside. But fine.
Conegliano har også en gammel bydel. Men vi spiste middag på en nyere burgerrestaurant hvor
Thorstein fikk praktisert sin udmerkede spansk.
Conegliano also have an old town. Bur we dined at a new burger restuarant, where Thorstein was practising his spanish.
Resten av turen til Venezia gikk over
mer kjedelig sletter med byer og landbruk.
Her gror råstoff til Veneto-viner
Boring plains with towns and agriculture for the rest of the trip. I think the more eastern trace got better roads for bicycles, but we took a direct way for Venezia. Grapes for
Veneto-wins is growing here.
Elva Sile var flott. Med mye vann, og med skilpadder i.
River Sile was fine. With much water, and turtels in.
Tid for pause for både amfibier og syklister.
Time for a breake, both for animals and bikepackers.
Sluse i elva Sile.
Mindre fartøyer kan da komme opp til byen Treviso.
Locks in river Sile. Smaller boats may sail up to the town Treviso.
Min beste venn på turen, sykkelen. På bro over Sile.
On a bridge over river Sile.
 |
Lunch ved Siles bredder. Lunch at the riverbank of river Sile. |
Til kvelden nådde vi målet Venezia. Og tok inn på et hotell på landsiden av Venezia. I Mestre. Der mange av de som jobber i turistbyen bor. Mye billigere hoteller der.
Og siden målet var nådd, uten uhell, med bra vær, og alle var enige om at det hadde vært en fin tur, måtte vi jo feire litt ekstra den kvelden.
Jeg fikk smaken på en øltype de hadde både i Østerrike og Italia, Hoegaarten Øl.
Det er tilsatt revet appelsinskall og koriander. Belgisk. Multo bene!
Finaly, the day nr. 6 we reached Venetia, the end of our trip from Munchen.
And we selebrated of cource. We stayed at a hotel in Mestre, the mainland part of Venezia. Much cheeper hotels there. I got found of the beer Hoegaarten. Multo bene. Skål/Cheers.
I Venezia var vi så "heldige" å få med oss en brannutrykning.
Ganske heftig med brannbåten i full fart på kanalen.
Bård rakk å filme det.
Se video under.
In Venezia there was a fire-alarm.
Click at the video under and have a look:
I Mestre og ut til gamle Venezia har de en sånn gummihjulstrikk.
Er jo ikke ordentlig trikk, men den funket og var ganske stillegående.
Vi tok den ut dit.
In Mestre and to the old town of Venezia there is a kind of tram. We vent by it.
Så var vi hele fredagen i Venezia. Gikk rundt, sykler egner seg ikke der.
We spend the hole friday in Venezia. Walked around.
På lørdagen var det bare å sykle noen km til Venezia Flyplass. Syklene ble litt møkket på et gjørmete dike og trengte litt vask før flyturen. Bård fant ei grøft med nokså rent vann og tok sykkelvasken der.
At saturday it was only a few km to Venezia Airport. The bikes needed some cleaning, and Bård made a quick wash in a ditch.
Takk for at De ble med på denne turen. Jeg håper det gav litt inspirasjon og
kanskje litt økt kunnskap om områdene.
Thank you for following at this trip. Fortunally you got some inspiration and knowlegde about the area.
Auf wiederseen!
Comments
Post a Comment