1 München - Venezia -Second time, with 3 friends.

 Bikepacking Europa 2025

Eivind og meg.         14. august - 16. september 2025

2563 km,  7 land: 

 Danmark, Tyskland, Nederland. Belgia. Luxembourg, Frankrike, Spania.

Overnattinger:

DANMARK:

Ved Præstø,   telt i skoven.

TYSKLAND

Burg am Fehmarn

Neumunster

Gluckstadt.  (ved Elben)

Bremen   (i utkanten, Vegesack. ved Weser)

Lingen  

 

NEDERLAND:

Hengeloo     (hviledag, togtur til Amsterdam)

Hengeloo

Gennep    , telt på campingplass

Maastricht 

BELGIA:

Malmedy

LUXEMBOURG:

Clearvaux

Luxembourg City    (hviledag)

Luxembourg City

FRANKRIKE:

Pont a Mousson  (klosterhotell)   (ved Mozelle)

Epinal.     (ved Mozelle)

Vesoul      (Ibis hotell i utkanten)

Dole   (ved Doubs)

Chalon sur Saone   (ved Saone)

Macon     (ved Saone)

Lyon      (hviledag)

Lyon

Pont Saint Espirit   (ved Rhone)

Avignon        (ved Rhone)

Le Grande Motte   (ved Middelhavet)

Le Grande Motte     Hviledag

Valras Plage         (ved Middelhavet)

Argeles sur Mer    (ved Middelhavet)  Hviledag

Argeles sur Mer   

SPANIA.

Figueras

           Trening til Øvre Berge.  

       Klar til å sykle ned til Vippetangen og fergen til København.

                      Så ble det et herlig sjøbad ved Køge.   Siste bad for min del før Middelhavet.

                       Lunch og sjøbad i Køge Bugt

                       Skuronn på Sjælland.

                      Også nord for Den Gamle Grænse, i områder som ikke var tyske før 1920, finner                              man minnesmerker over Genforeningen i 1920

                 

                    Man kan ikke sykle gjennom byen Faxe uten å unne seg en boks av byens kjente                                            produkt.     

                       Første natt ble i telt.  Vi hadde med oss et lite telt hver.   Etter mat på et                                             gatekjøkkenn i byen Præstø, syklet vi videre et par km og fant 

                       et stille sted i en skov.  Litt forbi en skytebane.

                       Frokost fikk vi først ette et par mil, litt før Vordingborg.   

   Så tråkket vi i vei over Møn og Lolland.    Der dyrkes det mye sukkerroer.   Alt sukker i Norge        er vel fra danske åkrer.

                        Mellom Maribo og Rødbyhavn er det en nedlagt jernbane som nå er en flott 

                        sykkelsti.   Vi møtte to damer fra Gøteborg i Vordingborg som vi hadde følge

                        med et stykke, - og på fergen over Femer Bælt.

                            De damene syklet fra Gøteborg og skulle til Haag i Nederland hvor den en

                         skulle begynne i en jobb.

                        Det går fortsatt ferge mellom Rødbyhavn i Danmark og Puttgarten i Tyskland,

                        men arbeidet med senketunellen pågår for fullt.   Også nye jernbaner bygges

                        på begge sider.

                       Første middag i Tyskland måtte bli wienerscnitsel.

                        Andre overnatting ble da i byen Burg på Fehmern.  På et enkelt hotell. 

                        Uten frokost så det ble på et backeri.

                       Broen over Fehmern Sund.

    Lørdag formiddag og mange båter på Fehmern Sund.   

    Innover fastlandet i Holstein.  En fin stille lørdag.  Eivind måtte bade i den gjørmete bukta.         Det ble siste sjøbad før middelhavet.

     Jeg hadde syklet gjennom Holstein før (København-Tyskland-Fredrikshavn) og visste at der er det fint.   Et bølgete landskap med flere vann og en del skog.  Ikke så ulikt Øst-Jylland.

Sen lunch utendørs ved Pløner See.  I Indre Holstein.

Fine sykkelstier og flott landskap gjennom Holstein

Mye skog i Hostein og fine sykkelstier.

Tredje overnatting ble på et hotell i utkanten av Neumunster.

  Så vi var ikke inne i sentrum på kvelden.

Et minne fra Den Kalde Krigen i Vest-Tyskland. 

  Det var sånne skilt på hver eneste bro i hele Vest-Tyskland.

                      Fra Neumunster syklet vi bare til Gluckstadt.  En etappe på 6-7 mil.   Greit å roe litt ned og ikke åpne for hardt.    Gluckstadt er ved Elben, der hvor det får ferge over Elben.

Vi spiste middag på Restaurant Christian IV, oppkaldt etter kongen som grunnla Kristiansand osv.     Dengang han regjerte var jo Slesvig og Holstein hertugdømmer underlagt Danmark, så vi var faktisk i samme kongedømme i flere hundre år.

                       Store gårdshus med store stråtak

                                 !!!!                        I Gluckstadt

      Så tok vi fergen over Elben.   Knut Bjørn og meg tok denne fergen motsatt vei på vår sykkeltur Amsterdam - Kiel.

                    Mye skipsfart på Elben.   Hamburg er Tysklands nest største by og havna er av de                            største i Europa.

                      Rist løs

Typisk tysk sykkelsti.   Stort sett fin asfalt og fullstendig uten avbrudd.  Også godt skiltet.

Så vi er enige om at Tyskland er helt i tet i Europa i sykkeltilretteligging, bedre enn Danmark, og på nivå med Nederland.

                       Her bommet vi allikevel litt på traceen.   Kunne vært skikkelig gjørmete om det hadde vært vått, men været var fortsatt stille og tørt.

                      Også en del skog i Niedersachen.

                      Eivind måtte ha tysk lunch.....

                     Jeg fikk turens eneste punkteringer i Niedersachen.  Det var en liten stålpinne som sto i dekket.    På med reserveslangen, syklet videre noen km.   Flatt dekk igjen.   Gransket dekket nøye og fant da stålpinnen.    Så da ble det hull i to slanger siden jeg ikke sjekket nøye nok første gangen.    Jeg har alltid med minst en ekstra slange, og lapper punktert slange ved leilighet senere.

                      Skolestart i delstaten Niedersachen. 

                   Og norsk lærer som ikke starter nytt skoleår i år.

       Våre beste venner på turen.   To stk Diamant terrengsykler.   

Etter noen dager og mange mil på sykkelsetet blir det gjerne ganske sårt i baken. Selv om man har trent lenge før turen, har grei sykkelbukse og korrekt sete.    Da er det sinksalve eller noe sånt som må til.

                  Vi kom oss fra elva Elben som Hamburg ligger ved til elva Weser som Bremen ligger ved den dagen.    Tok inn på hotell litt nedstrøms fra storbyen Bremen.  Resepsjonisten, (eine fraue) hadde med sin datter syklet Berlin-København og var for vår tur meget begeistret. Vegesack  heter stedet og det er ferge over Weser.  

 Tvilsom lampe på rommet som noen sikkert kan ta for et gespenst i skumringen.....

Weser.  Elva er nokså smal her, men må være 

                                         temmelig dyp for det går store skip opp til Bremen som er en stor og                                            gammel havneby.   Hasaby i likhet med Hamburg og Bergen.
                  

                          En hengeferge over en elv passeres.    En enklere og mindre variant av den over                                  Nord-Ostsee Kanal i Rendsburg.      

                       Her er vi kommet til Lingen.   En fin gammel tysk by.   Nokså nær grensen til                                Nederland.

        Lingen

                       Shampoo på hotellet passet til vår etnisitet.  

                       Finnes det også f eks African Black.

                          Off. Bildet ble offentliggjort av Eivind på Instagram.

                          Men jeg er ikke mer selvhøytidelig enn at jeg tar det med i min egen blogg.

                       Dortmund - Ems Kanal går forbi Lingen.

                       Mot grensen til Nederland fulgte vi en kanal i flere km som gikk gjennom en skog. 

                       Kanalen var dypt nedgravet.    Militært område innenfor stien.


                

                                          Mot Nederland var det bare å følge Almeloo - Nordhorn Kanal.

                        En nedlagt fraktekanal.    På grensen var det et gammelt tollhus.  Der måtte nok                             lekterne legge til og fortolle.
                

                       Grensen Tyskland-Nederland ble altså passert langs en kanal.    

                       Og det ble et nytt land for Eivind.

                         Mot Almeloo.    En laaaang kanal som nå er gjengrodd.   Litt pes at det bare var en                       smal stripe asfalt, ved møting og forbikjøring.   Vi kostet jo forbi mange seff.... Men                          hadde vi også et fjernt mål.    Delmål for dagen var dog Almeloo.

                        I Almeloo var det fullt på hotellene, så vi syklet på en sykkelekspressvei til Hengeloo og tok inn på et hotell der.    Litt trening på spinningsykkel i hotellest treningsrom var ikke fristende.    Grunnen til at vi ville overnatte i Almeloo eller Hengeloo var at det er togforbindelser til Amsterdam.    Så vi lå to netter i Hengeloo og tok en dagstur til Amsterdam med tog.  

                       Togturen til Amsterdam gikk over Fleovland.   En polder, altså tørrlagt havbunn. 

                       

                         På Fleovland er det store jordbruksområder, skog og byer med over 80tusen                                          innbyggere.    Men ikke ett tre, en bygning eller noe som helst er eldre enn ca 50                              år.    Da jeg var nyfødt var det altså bare grunt vann der.

                            Første hviledag ble i Amsterdam.  Vi tok altså tog t/r fra Hengeloo.

                             Og det var et stort seilskiptreff der den helgen.

                                  Jekta "Anna af Sand"

                       I en tilfeldig landsby i Indre Nederland kom vi tilfeldigvis over en 

                                     treskodansoppvisning.   Jeg hadde et lite norsk flagg på sykkelen og

                               en av deltakerne (han i midten) kom hen og spurte på saftig arendalsdialekt om vi var norske.    Jada.   Han hadde bodd der siden 1973, men var fra Arendal.    Gift med en innfødt.   Og tydeligvis godt integrert i nederlandsk kultur siden han var med i en sånn treskodansgruppe.

 

                       En berømt turmars foregår i området, Nijmegen-marsjen.

Tyskland har en landtunge inn mot Nederland langs Rhinen og vi kom derfor noen mil innom Tyskland igjen.   Her krysser vi Rhinen ved Emmerrich am Rhein.   På Rheinbrucke.  Og jeg krysser mitt spor fra 2013 da jeg syklet Rheinradweg.

               

                         Det ble en typisk tysk lunch i den tyske byen Kleve.

                         Litt forbi Kleve kom vi til en diger gravplass.  Med 7641 graver.  Stort sett britiske,  men også noen hundre kanadiske, australske og andre.   

                         Eivind gikk en runde der.    Sånt gir inntrykk og noe å tenke på når vi frie og ubekymret syklet videre i et Europa uten grensekontroller.

                        Så ble det inn i Nederland igjen.  

                          Altså Nederland - Tyskland - Nederland samme dag.

                       Turens andre, og siste, teltovernatting ble i Gennep i Nederland. 

                       På campingplass.

                        Det ble kveldsbad der og fint og stille også neste morgen etter en elendig natt i telt.

                        Før sov jeg greit på bare et liggeunderlag, men nå går det dårlig uten madrass.

                       Neste dag fulgte vi elva Maas til Maasricht.

                       Rådhuset i Maastricht.   Byen er omsluttet av Tyskland og Belgia og har lite omland i Nederland, så hva de lever av i en såpass stor by kan man lure på.    Skriving av EU-traktater, kanskje.    Vi spiste pizzza utendørs på torvet.

 

   Det begynner å bli åser langs Maas.

                       Så blir grensen til Belgia passert.    Vi fikk noen få km i Belgisk Vlanderen før vi                                                 kom til fransktalende Vallonia.   

                       Litt inn i Belgia ble det skrekkelig dårlig sykkelforhold.  Trafikkert og bakkete.

                          Men så ble det plutselig veldig landlig og bilfritt.

                  

                        Smalere og smalere....

                       Til slutt endte vi med å måtte bære syklene i gjennom kratt og over bekker.

                       I flere timer.   Turens verste etappe.    Jeg tok ikke blider på slutten ute i buchen.

                         Men vi kom da til slutt til byen Malmady.  En fin liten by med et lite greit hotell.

                         Flaggene på torvet var Union Jack, Stars and Stripes, The canadian OG vårt 

                         norske.   Hotellet var lite, enkelt og med kun franske gloser hos innehaverne.  Men 

                                              med god service og bar i resepsjonen.... 

                    Gårsdagen hadde vært turens verste etappe, men neste dag ut fra Malmedy ble helt fantastisk.    En nedlagt jernbane til en annen nedlagt jernbane som nå er sykkelsti, Vennbahn.  Ja, vi var i Belgia og det finnes ikke noe språk som heter belgisk.  I noe over halve landet snakker de vlamsk, og det er nesten identisk med nederlandsk, og i resten av landet snakker de fransk.  Men det er to kommuner som har tysk som offisielt språk og vi syklet gjennom den ene.   På Die Vennbahn.

  Gjennom skoger og daler og i flott kulturlandskap.  På Vennbahn.   Fin asfalt og helt bilfritt.

                      Sannelig var det også bever i en bekk.   Her er en fin beverdam.

Ardennene i en tysktalende kommune i Belgia.   På Vennbahn Radweg. 

                      Vennbahn.

 

                     Akkurat som i Sud-Tirol i Italia er det tyskspråklig i et område av Belgia, og

                           da blir det vel gjerne veldig tysk, med gotisk skrift osv.   I Italia er det flere 

                     hundre tusen med tysk som førstespråk, i Beliga er det neppe over 50tusen.  

                       Indre Belgia

                           Vennbahn.  Kun for sykler og gående, men det hadde vært 

                           gøy med rulleski der.

                      Livet er herlig som bikepacker på Vennbahn Radweg.    Kanskje turens 

                        fineste etappe.

                       Opp og ned ad bakker.   Her er det ikke nedlagt jernbane, da hadde det ikke

                                      vært sånne bakker.
    

                      Det ble en natt i Belgia, så kom vi til et nytt land for oss begge.

  Fortsatt i Ardennene, men nå i Luxembourg.    Overnattet i byen Clervaux.   

           Det gikk hett for seg her i området høsten 1944.    Og de har ikke glemt hvem som 

           jaget tyskerne ut og frigjorde byen.

                       US Army tank som deltok der.      

                  Eivind på en Steyr traktor.    Tror det er et østerriksk merke.

                        

Temmelig bakkete i det nordlige Luxembourg.     

                Kulturlandskap med daler og skog i det nordlige og sentrale Luxembourg.

                Mange tror at Luxembourg er et miniland på størrelse med Vatikanet eller Andorra. Men det er feil, landet er ikke stort, men de områdene som ligger i nord har sine egne byer og dagpendling til Luxembourg City er nok ikke så vanlig.   Vi brukte et par dager gjennom landet.

                      All kollektivtransport er gratis i hele Luxembourg.   Og togene har sykkelkupe.  Men vi lot oss ikke friste av sånt, og syklet heller på stiene langs jernbanene.  Ikke noe juks.    Men på hviledagen i Luxembourg City tok vi trikken gratis.

                          På hele turen tok vi ikke en enste meter med tog, buss eller annte "juks",

                           men inn mot Luxembourg City har den offisielle nasjonale sykkelruta en liten del som er i en sykkel- og fotgjenger heis.  Opp fra en elvedal.   Så den tok vi.   Skikkelig cool.

                       Luxembourg City er en flott by.  Vi tok en hviledag der og bodde nær sentrum.

                               Det må ha vært andre normenn der før.  Ved Gare Central.

                   Det var enormt mange banker i Luxembourg City.   Digre bygg med banker av alle slag. Flere kinesiske.     Denne har vel et navn som ikke gir assosiasjoner til gamle penger, men mer risikokapital.  Nasjonalbanken var et stort gammelt palass, større enn hertugpalasset og andre offentlige bygg, så det er sikkert gøy å være finansakrobat der. 

                      På hviledagen i Luxembourg City hadde jeg egentlig tenkt å avstå fra øl eller annen alkoholholdig drikke siden det ikke var noe sykling den dagen.  Men siden middagen var litt sterkt krydret måtte jeg ha en øl.    På øllista på menyen var det et øl som het Monaco og jeg pekte på det.    Så fikk jeg noe skrekkelig rødt og søtt kliss av en drikk, som de visstnok kaller øl.   Jeg fikk det i meg med kvaler, men måtte ha meg et glass med alminnelig øl etterpå for å skylle det ned.   

Vi tok en tur med trikken, den er jo som all annen kollektivtrafikk i landet helt gratis.

            Luxembourg er et konstitusjonelt monarki, med en storhertug og en storhertuginne.

             De bor i et storhertugpalass hvor de sikkert har det storartet.

                     Språkmessig er det ganske kaotisk i landet.    Det gikk mest i fransk, men 

                      det er bydeler og områder hvor luxemburgiansk er vanlig.    Det er et vest-germansk språk, visstnok egentlig en tysk dialekt.   Det hørtes ganske ut som nederlandsk eller platt-tysk. 

  Skiltet ovenfor er på luxemburgiansk.

             Ut av Luxembourg etter en hviledag der.   Etter noen mil krysset vi grensen til Frankrike inne i en skog.   Men det gikk greit å finne ut av den, selv om vi hadde skrekketappen i Belgia friskt i minne.

             Så kom vi til et land vi skulle bruke over to uker på å sykle i.   La France.

                   Og etter noen mil med litt variert sykkeltrace kom vi til ei elv vi fulgte i 2-3 dager.

                              Nemlig Mozelle.  Mosel lenger nede i Tyskland.   Vi fulgte en nasjonal sykkelrute helt til Middelhavet som heter Voie Blaue.  (Den blå vei)  Den gikk langs elvene Mozelle, Saone og Rhone.

                        Sluse i Øvre Mozelle
           

    Vi syklet sydover, men altså oppstrøms Mozelle og tok kvelden i et meget spesielt hotell i byen Pont a Mousson.  En ganske kjedelig by, men med et digert og storslagent kloster som hadde vært falleferdig, men hvor en del av det nå var i bruk som hotell.

   Klosterhotellet.   Stort flott rom, reflektorium og klosterhave.   Men helt vanlig pris.

                        På kvelden gikk vi over elva til selve byen og spiste middag på en liten restaurant. 

                       Menyen var kun på plakat og engelsk var virkelig et fremmedspråk for betjeningen                         der.   Så det vi bestilte var ganske på måfå, og det viste seg i ettertid, at vi faktisk var fire linjer på menyen fra å spise:  FROSKELÅR.    En nærepåopplevelse og et av turens mest  potensielt dramatiske øyeblikk.

                             Staselig frokostsal

                      Vi forlot klosteret neste morgen og tråkket videre sydover langs Mozelle. 

                        Forbi byen Nancy.  En av de få byer man lett husker navn og stavelse på.

                        Den blå vei.    Sykkelruta som fulgte de tre elvene Mozelle, Saone og Rhone.

                                     Her langs Saone, langt opp hvor den er smal.   Nedover i Frankrike blir den                         til en flod etterhvert.

                         Så kom vi til byen Epinal et godt sykke opp langs Mozell.

                             Der demonterte jeg pakkebæreren foran.   Den var blitt skikkelig

                              slarkete og jeg var bekymret for forakselen.

                          Vi overnattet på Ibis-hotellet i Epianal.   Det ble flere ovenattinger på IBIS-hoteller.   Det er mange av de i Frankrike, prisene er greie, de har trange rom, men er funksjonelle og det er lett å booke på internett.   Man møter jo mange bikepackere langs sykkelrutene når man følger de større nasjonale sykkelrutene som vi gjorde.    Det hilses seff. 

  På hotellet i Epinal traff vi noen som også overnattet der.   Tre kamerater fra Irland.   De syklet Mozelle-ruta.  Fra dens kilder i Sveits, ned til Rhinen og opp Mittel-Rhein til Frankfurt a M.  En tur på minst to uker.   De brukte racersykler med nokså lite bagasje.   Eldstemann var 79 år og yngstemann 72.  Han på 79 så ut som han var 79 (-eller eldre) og var en lystig fyr.    Det jeg trodde var høreapparater på begge ørene var ear-pods koblet til sånn smartklokke.   Klokka var også koblet til display i de raske brillene.   Så han hadde både lyd og display til bruk fra apper som Google Maps.    I tillegg hadde han batteridrevet sykkelpumpe og annet.   De kalte han "the gadget man"    Dagsetappene deres var kortere enn våres, men de tok en sånn tur hvert år i september og hadde det herlig.   De mente forøvrig at min sykkel nok var tyngre lastet enn Eivinds siden de "supposed I carried all the money"...     Så det er håp, - just carry on and never start using an e-bike.

Så ble det noen mil langs en smal kanal med veldig tett med sluser.  

      Canal d Est.

                     Vi kom etter hvert inn i en rutine med 5-mils pause.  Altså Sykle 5 mil fra morgenen og så ta en pause.   Så ble det småpauser etter den ved behov, alt etter hvor lang dagsetappen ble.

                    En slusevokterbolig.    De var i bruk til annet formål, hytte eller bolig.  Kanalen var lite brukt, kun enkelte lystbåter om sommeren.   Men kanalen gikk gjennom flotte skogkledde daler.   Det var dragerstier på begge sider.   Okser eller hester dro prammer i gamle dage.    Nå er den ene siden fin asfaltert sykkelsti og gjengrodd på den andre.

          SÅ OVERNATTET VI I BYEN VESOUL.  Vi hadde rom på et IBIS-hotell i utkanten av byen og var ikke inne i byen om kvelden.    Men på vei til byen brukte vi Google maps de siste kilometerne, og når man da i søkefeltet bare skriver byens navn kan dette skje:  Man kommet til byens rådhus i sentrum.   Hvilket vi da gjorde.   Jeg skulle ha brukt hotellet i utkanten som målpunkt.   Så det ble noen ekstra km inn og ut av sentrum.  

                 Ut fra Vesoul dagen etter rotet vi også litt, før vi kom inn på rett sti som var en nedlagt                    jernbane.    Ny jernbane med TGV-tog gikk noen km unna.

                   Neste dag gikk sykkeltraceen bort fra elver noen mil.  Over noen åser mot elva Doubs. 

                  Oppe i en skogkledd dal kom vi forbi ei lita tjønn, nærmest bare en dam, og der var det

                  et enslig hus.   Og i dammen lå det en bra seilbåt.....     Med stående rigg....   Hmmm,                         Laaangt fra havet og langt fra seilbar kanal eller elv.

                     Vi syklet gjennom byen Besancon, en ganske stor by ved elven Doubs, som også er kanalisert for mindre fartøyer.   Jeg tror man kan komme mellom Øvre Rhinen, ved Elsass til Saone og Middelhavet gjennom den kanalen.     Sykkelsti langs kanaltunell var coolt.

     

                   Kanaltunell med obligatorisk dusj.

      Besancon har trikk, så et bilde av den hører seff med.  

                     Ganske idyllisk langs elva Doubs.    Vi fulgte den til en by som heter Dole.  En av de få byene vi overnattet i som er lett å huske navnet på, men de uttaler det jo litt ubegripelig.

   

                      Postkontoret i Dole.   Må ha vært stas å være telegrafist eller postfunksjonær der.

           Neste dagsetappe gikk til 

         Chalon sur Saone.    En nokså stor by.   Har et par bilder derifra, men det var 

       ikke noe spesielt å rapportere.

                      Da var vi kommet til elva Saone, en stor elv som vi fulgte til Macon.  

                      Macon.   Vi nærmet oss Lyon hvor en hviledag var planlagt lenge, men det ble for langt å nå dit på en etappe så det ble en natt i Macon.  En utvandret dame fra Bergen hadde en bar der.

                      Så neste dag ble det å følge den store elva Saone videre nedstrøms.

   Saone er kanalisert for store komersielle elvefartøy ett stykke opp fra Chalon sur Saone. Det er også enkelte lystbåthavner langs den.   Men du verden så heldige vi er som kan seile i skjærgård eller på åpne havet i forhold til de som har båt der.   Alternativet der er enten opp eller ned elva.   Strøm med eller mot.   Ikke mange steder å gå i land og ganske ensformig.

   Elva Saone Dole.   Jeg gikk litt i surr med de 4 byene vi overnattet i nord for Lyon.   De var jo ganske like og lå ved Saone alle.    I Chalon spiste vi ostefondue husker jeg.   Men kun med loff til å dyppe oppi.   Ikke noe å skryte av.

                        Kanalen langs Saone.  Den øverste delen som var kanalisert for større komersielle                                    fartøy.  Det var et par lange ensformige mil der.  I lett motvind.

                   Neste dags etappe var ikke så lang, bare 6-7 mil til Lyon hvor vi skulle ha hviledag.

                   Dagen begynte greit med landlig idyll og oppholdsvær.

    Men vest for Saone var det mørke skyer....    Til nå hadde vi vært utrolig heldige med vær og vind, men dagens værmeldig var elendig.

   Så vi guffa på medstrøms langs Saone.   Holdt følge med denne båten lastet med tømmer.

   Men så kom regnet, og det ble pøs regn og lyn og torden resten av dagen.    Tordenværet holdt seg hele ettermiddagen og vi søkte ly flere steder når det lynte som verst.

                Men vi kom oss til Lyon.  Frankrikes nest største by (noen steder leser jeg at Marseille er landets nest største by).    Det er en storby med T-baner, men også med moderne trikker, så et trikkebilde må med.

   Hviledagen ble brukt til typiske turistaktiviteter, i tillegg til besøk på vaskeri.   Været var fint igjen.    

     

                          Lyon er en gammel by med romerst amfiteater, flotte bygninger osv.

                        Her er vi ved en flott katedral.  Legg merke til mannen som rappelerer ned tårnet.

                         Det var noen soldater fra en spesialavdeling som øvde der.

                       Det er tøft å rappelere ned høye kirketårn, men Eivind var også tøff for han spiste snegler til middag.    I en av de mange restaurantene i gamlebyen.     Lyon kaller seg Verdens Gourmethovedstad, og vi var enige om at maten var mer raffinert der.   F eks var det ikke så mye pomme frites og sånn.    Det er en millionby og det var mange studenter der.  

          Lyon ligger ved åmotet hvor elva Saone møter Rhone.   Her ser vi Rhone.  Markert strøm i elva, de padlerne får god trening.    Rhone kommer fra Sveits og Genevesjøen.    

                    Neste dag fulgte vi Rhone til en by ved navn Pont Saint Espirit.    

                    Etter at Rohne mottar alt vannet fra Saone i Lyon blir elva diger.

                    Her er en kjemikalietanker på vei oppover.

                    Det ble en del motvind nedover Rhonedalen.

               Så ble det en natt i et enkelt, men koselig familiedrevet hotell i Pont Saint Espirit.

               Intet spesielt i den byen, så heller ingen bilder derfra.

                

                              Det ble mye druebusker, vingårder etter hvert nedover Rhonedalen.

                                  Vi smakte på noen, dog kun i upresset og ugjæret tilstand.

                                       Druesukker er jo bra energi for idrettsfolk.

                       Sykkel i vingård må bildetittelen bli.

                Nede på elveslettene dyrket de mye annet enn druer.    Her er en tomatåker.

                tomatene ble høstet med en spesialmaskin og ble nok til pure og ketchup.

               Frankrike har en stor andel av sin strømforsyning fra atomkraftverk. 

               Her kom vi veldig nærme et som fikk kjølevann fra Rhone.

                     Men de har også en del fornybar energi.   Her er det solceller over sykkelstien.  Greit med litt skygge å sykle i og vi hadde ikke sykler med strømforbruk heller.

                Litt pes å møte andre bikepackersykler utpå der.

 Klipper langs Rhone.

 Etappen fra Pont Saint Espirit var en av turens korteste, og Eivind maste om høyt tempo for å klare en totimersrekord eller noe.   Sånn er det med de derre klokkene de bruker med allslags datafunksjoner.    Vi ville ha ettermiddagen og kvelden fri i Avignon.  

                        På sånne sykkelstier er det lett å holde god fart.  Men vi hadde en del motvind i                            nedre Rhonedalen.

                     Elva Rhone er diger, og på 70-80 tallet var det et svært prosjekt med å kanalisere og                          regulere den.

                De oppnådde da: 

                     1. Farbarhet for store elvefartøy

                     2   Flere vannkraftverk

                     3   Sikring mot flom 

                         og sist, men ikke minst:  Flotte sykkelstier.

                      

Sykkelstibro.

                  

 

                    Det ble en rask formiddagsetappe og vi fikk resten av dagen i den gamle byen Avignon.    Der er det ei bro som er nærmere 1000 år gammel.  Pont de Avignon. Ødelagt i den ene enden.  Visstnok ei bro hvor det foregikk inovasjon da den ble bygget. 

På tide med et musikalsk innslag så her kommer en   

fransk folkevise med tema fra ovennevnte bro:

Sur le pont d'Avignon (chanson avec paroles)

 

                    Avignon var sete for paven i en periode og her ser man pavepalasset.  Senere fikk jo pavene ordnet seg med flere rom og en egen stat i Roma.

                       Avignon er er en gammel historisk by, men også en fremtidsrettet by siden 

                           den har trikk.

             

                                       Jernbanebroer syd for Avignon.  Frankrike har et nett av 

                                  moderne jernbaner hvor det går TGV-tog.  Jeg tok TGV i 2013 

                                      og da var det oppe i 313 km/t.    

                       Siden de har bygget nye jernbaner for TGV-tog er flere av de gamle linjene 

                  omgjort til sykkelstier.    Således her syd for Avignon.   Det ble også noen mil langs 

                  kanal (Rhone - Sete) den dagen og tilslutt et stykke langs våtmarksområdet  

                 Carmaque.      Det er store våtmarksområder ved Rhones munning.   

             

                        Noen stolper hadde monterte stålplattformer beregnet for at storker kunne bygge                          reir der.        Gjennom våtmarksområdet Carmaque.

                       Men ette en ganske lang og seig dagsetappe fra Avignon nådde til 

                      kvelden det som hele tiden hadde vært

 

                               TURENS HOVEDMÅL:  MIDDELHAVET.

                                                    ved badebyen Le Grande- Motte.

               

                       Neste dag ble det hviledag med bading og avslapping.

                               Turens hovemål var nådd, men vi lå tidsmessig godt an.  Og formen var fortsatt

                                            bra for oss begge.   Så vi bestemte oss for å utvide målet til 

                                                               SPANIA

                      Så neste dag kostet vi på videre, nå langs Frankrikes middelhavskyst.

                                        Flatt med vårmarker innenfor kysten og den ene badebyen etter den                                     andre ble passert.     Flamingoer så vi mange av.

                      Her er det 5-milspause nær Sete.  Herlig sjøluft.

                            Kor e ferja?

                        Vi hadde bestilt rom på et hotell i badebyen Valras-Plage.

                             Iflg kartet er det en bro eller ferge over elva Orb, ved denne byen.

                             Så vi kostet på utover mot denne overgangen,  fant ikke noe ferge, Google Maps-dama maste "fortsett rett frem og ta fergen", og "ta en u-sving og ta fergen"

    Så så vi til slutt fergen, liggende godt fortøyd på andre siden.

    Iflg en lystfisker der gikk den bare i sommersesongen.

     Etter en lang dag på sykkel, fikk jeg da en at turens mørkeste øyeblikk.   Eivind tok det lettere.

     Det ble over ei mil omvei, langt oppover elva for å komme over og ned til Valras-Plage.

   Sannelig en plage å komme seg til Valras Plage, kan man si, hehe.

  

                               Fra elveutløpet måtte vi helt opp til Serignan for å komme over og ned til hotellet på andre siden av elva.

                      Men vi kom da omsider til hotellet, hvor syklene overnattet i resepsjonen.

                       Hotellverten var av det lystige slaget, og etter et sjøbad og middag var humøret greit igjen.    Men før neste elvekryssing (over Aude) sjekket jeg nøye at den inntegnede broa virkelig fantes.

                       Morgenbad i Middelhavet før ny dagsetappe.

                       Langs den franske Middelhavskyst, vest for Rhones munning er det kanaler hele veien innenfor kysten.   Canal du Midi går helt fra Biscaya og fortsetter langs Middelhavskysten.

Den delen som går over eidet til Biscaya er mye brukt av små turistkanalbåter, mens en strekning vi syklet langs lenger øst var ganske gjengrodd.   Det var der på en ganske øde strekning jeg så to bevere.   De var ganske uredde.  Den ene beitet vannplanter.   Det er en beverbestand i nedre Rhone og i våtmarksområdene nede ved kysten.    I dette området er det ikke trær, de bygger ikke demninger eller hytter og har nok et ganske annerledes liv enn i Norden.  Man skulle ikke tro det var samme art, men det finnes bare to beverarter i verden, Europeisk og Amerikansk.   I Europa er det bare den europeiske arten som lever, unntatt i Finland hvor de ha satt ut amerikanske.

    Et meget facinerende dyr.  Men særlig de i Norden som er byggmestre.    Jeg har også sett en bever i Tiberen midt i Roma en gang.    Det var i april og utvilsomt en som var på vandring.

    Vi så også en bever på våren en gang, i sjøen på Sørlandet.    Også på vandring og utkikk etter nytt sted å bygge og bo. 

    Jeg filmet også dyrene her.

Etter en lang dag på sykkel, med et strekk med tvilsom grusvei, gjennom den ene badebyen etter den andre, kom vi utpå kvelden til Argeles sur Mer.   En badeby like ved foten av Pyreneene.

Der hadde Margareth og meg feriert to uker sommeren 1997, så vi hadde det som et mål å ha en hviledag der.     Det ble litt regn der neste dag.

    Stranda i Argeles sur Mer.    Det ble et par sjøbad.  

     Åsene i bakgrunnen er enden på Pyreneene.

                  Fransk er et nydelig språk som jeg dessverre ikke behersker.   Å uttale det på bildet over korrekt er rene poesien å lytte til.
                  De mange badebyene vi hadde syklet gjennom de tre siste dagene var preget av franske pensjonister, gjerne i sakte fart på el-sykler.

                  I Argeles sur Mer var det mer trøkk.   Særlig siden det pågikk et stevne og konkurranser arrangert av Det Franske Livredderselskap.    Masse ungdom og sprekinger som svømte om kapp og annet.

                       Vi var nå ved Pyreneene.  På forsommeren kan man svømme i Middelhavet og samtidig se snøkledde fjell.   Nå var de snøfrie.   Sykkelstien går over et pass som er noen hundre meter høyt.   

                   På toppen av dette passet er grensen til Spania.   Sykkelstien opp dit på fransk side er helt nydelig.   Bilfri på fin asfalt/betong gjennom en skogkledd dal.   Er nok gamleveien.

   Ulempen er at ved mye tørke om sommeren stenges hele veien også for syklister.    Grunnet skogbrannfare og evakuering i tilfelle brann.   Men nå var det greit og åpent.

        Så øverst i passet, på vannskillet kom vi til Spania.   Hurra, OLE, OLE.

   Men straks vi var i Spania ble sykkelstien helt grusom, bare stein og hull.   Det så ille ut, og det var altså sakk om en Eurovelorute.    

                  Men etter noen km ble det faktisk veldig bra.    Godt skiltet og lavtraffikerte landeveier i idyllisk landskap.      

Så hvordan sykkeltiretteleggingen er videre i Spania vet jeg ikke.    Vi syklet kun 3-4 mil inn i landet til Figueres, hvilket ikke gir grunnlag for konklusjon.   Der tok vi inn på hotell, neste dag satte jeg igjen min sykkel der.   Tok av pedalene.   Den var ganske sliten, til og med dekken var godt slitt.    Så tok vi med bare Eivinds på toget til Barcelona og på flyet hjem.

        Turens opprinnelige mål MIDDELHAVET ble nådd først, og nå hadde vi også nådd det utvidede målet SPANIA.      

Da kan vi i all ubeskjedenhet tillate oss en triumfmarsj:

(6) Triumphal March from Verdi's Aïda - BBC Proms 2013 - YouTube

Det er ikke en tur jeg vil angre på at jeg tok når jeg subber rundt med rullatoren på Gamlehjemmet.

Jeg hadde planer om en sånn tur som tidligpensjonist, men når det passet for Eivind i år, og siden jeg også er ganske fleksibel med jobbing, ble det i år.

VÆRET

 Vi var utrolig heldige med været, kun en dag nord for Lyon var det uvær.

  Mest flaks var det nok at det ikke var motvind, men stille nedover Niedersachen, Bremen og Nederland.   Der kan sydvesten være frisk og er veldig vanlig.

  Det ble noe motvind ned Rhonedalen, men det er mye skog langs stiene som gir le.

OVERNATTING

Vi lå på billige hoteller, ikke de aller billigste.    Dobbeltrom med to enkeltsenger var det vi satset på.

  Å ligge i telt er jo ikke tillatt utenfor campingplasser på kontinentet, men særlig i Frankrike var det mange telt å se, fine plasser langs elver og kanaler.   Så det kunne gått greit.   Men du verden så godt det er med en dusj, en middag i byen og en god madrass etter en lang dag på sykkelsetet.

LENGDE

    Turen ble 2563 km lang.    Gjenomsnittlig dagsetappe ble på nesten nøyaktig 10 km.  De korteste på 60-70 km og de lengste på 130-140 km.

SYKLER OG UTSTYR

Vi brukte begge enkle terrengsykler som kostet 4500 nye.   Og de var ikke nye.    Man må ha dekk som tåler grov grus, humper og kanter.  Og det blir fort 30 kilo med last.     Om man dropper telt og sovepose sparer man jo endel vekt og plass.   Vi hadde med det, men brukte det kun to netter, så vi kunne droppet det.   Da må man være litt nøyere med å booke hotell seff.   Saltasker bak på en solid pakkebærer, og helst sidevesker foran også, nede på gaflene.  Greiere vektfordeling. Som Eivind hadde,

En god styreveske (med regntrekk) er greit.   Som man løsner med et klikk og har verdisakene i.

To ekstra slanger.   I tillegg lappesaker, men greit å ikke lappe i veikanten og heller ta det når det passer senere.   Hjelm og sykkeltøy i sterke farver.    Hansker og horn på styret om man plages av nummenhet i hendene.     Sinksalve om man blir så i baken.    Tøy til bruk om kveldene osv bør være lett, ikke tunge dongeribukser f eks.

Jeg har seff adskillig flere bilder, men da hadde nok reportagen blitt litt for lang.

     

Takk for følget, håper De ble litt inspirert til å oppdage Europa og litt bikepacking.